tirsdag 31. januar 2012

TAKK FOR ALT

Så skjedde det som absolutt ikke skulle skje. Min trofaste sliter av et kamera har takket for seg. Det lager fortsatt noen pipelyder,  men det er det hele.                                                                                           
For ferdighetene på tegnebrettet er dette sikkert en heldig omstendighet, men  å blogge uten kamera går vel heller dårlig så da er det ut i markedet for noe nytt å knipse med..                                                            Ønsk meg lykke til, jeg har et anstrengt forhold til manualer, men det er jo gøy med noe nytt .                   

Det gjenstår bare å si takk til min gamle Canon, den har vært utholdende.

mandag 30. januar 2012

DET ER NOE MED PRIMLENE


Min aller første messestand, det er mange sessonger og trender siden. Jeg ville tro at den første, den aller første hva det enn måtte være, den husker vi. Dette som vi bærer med oss videre og sier , "dette har jeg gjort"

Det er prestisje  i å lage stands. Nerven skal finnes og formidles. Fenge og skape interesse, selge, generere omsetning. Det er en stor utfordring, og da er det så bra å ha en oppdragsgiver i ryggen som har midler som åpner muligheter.


Valget falt på Primler, mengder av primler der jeg laget tepper med farger. 7/m2 ble dekket med den blomsten som er den første ut av alle når juleblomstene står for fall. Utstilling av klær trenger alltid en faktor som understreker og forsterker temaet, eller noe som er sesongtypisk må være tildtede for oppmerksomhet.. Det er noe skjørt og vakkert over dem samtidig som de har en kraftig fargeprakr. Vi trenger denne fargeprakten på denne tiden av året.


Det ble Primler jeg "rasket" med meg hjem på lørdag. Fargene, gode minner, og at jeg gjorde ting litt på trass.......Ikke noe galt med tulipaner, men det er noe med Primlene.




LAMMESKINN OG KRYSTALLER


Jeg får lyst på en av hver. Lekre armbånd fra NORA i lammeskinn eller krystaller. Fristelsen er å finne hos Verkstedet, FinnSchjøll i Rådhuspassasjen.

Må bare bestemme meg for hvilket jeg skal ha..........

KLIMAFLYKTNINGEN







Kanskje var det feigt å stikke av, men det er deilig å være sikker på at huset står på samme sted, eller at båter og hagemøbler står der de ble plassert i går. Den som ikke har tibrakt noen år på nordvestlandet,er ikke alltid innforstått med hvilke naturkrefter vi forholder oss til . Ruskevær kaller vi det når stormen har tatt strømmen for noen dager eller naustet er å finne en kilometer lengre inn i fjorden. Det blir seige og utholdende folk av dette, og det henger i selv etter utflytting.


Det er et faktum at vi også er dårlige på dobbelkommunikasjon. Alle som kommer flyttende fra kystnorge til østlandsområdet blir møtt av en måte å snakke på som er vag og vanskelig å skjønne. Vi opplever at østlendeingene ikke kommer til saken. Vår dirrekte og likefremme måte å snakke på kan fort bli en overdose.
Kan det ha noe med klimaet å gjøre. kan det være vi ikke har tid til å bli misforstått. Jeg har lurt på dette mang en gang, og sett overraskelsen i ansikter grunnet klare meldinger. Jeg snakker som om det er to minutter til neste orkan, og ingen skal lure på hva jeg mente

.

Dette er en del av min ballast, den blir ikke borte, så da lever jeg videre med klare meldinger som klimaflykning på østlandet.



søndag 29. januar 2012

FRANSKE MAKRONER


Utsolgt var meldingen i norske helsekost butikker. Men i Sverige fant jeg mandelmelet. Den rette sorten som ikke er fettredusert, og uten skall.




I stedet for først å skolde mandlene og så finmale mandelkjernene, er det fokus på konsistens , farge og smak. Veldig greit bare mandelmelet er tilgjengelig. Denne økologiske varianten viste seg å være super.
Jeg har også lært en annen ting. Steker jeg med over over og undervarme forkortes steketiden, og jeg unngår at makronene blir brune. Varmluft er ikke tingen for vellykkede makroner.................................

SØNDAGSHVIL



For den som ikke får varm kakao etter baksing i snøen, vanker det kos i lammeskinnsfeller. Ikke dårlig alternativ ser det ut til.

søndag 22. januar 2012

BAMBOO, HER ØVES DET



Til Bloggeren stod det på lappen. Bloggeren hadde fått en ny utfordring, og det til gangs. For kjennere er dette et fantastisk program der man tegner og skriver på en matte som overfører streken til skjermen. For meg som er fersk og ukjent med programvaren er det et mareritt.
Jeg er ikke så dårlig med tegneverktøy, men dette er veldig forskjellig. Pennen glir veldig lett på underlaget og det jeg trodde ville være enkelt er irriterende vanskelig.Nedtur å ikke kjenne igjen egen håndskrift.

Jeg vil dele mer av erfaringene mine med dere. Forhåpentligvis vil det bli en stigende kurve. Ønsk meg lykke til , det trengs.

lørdag 21. januar 2012

RANUNKLER



Ranunkler. en vakker slektning av anemonene. Skal du ha noen slike i hagen til sommeren er det snart tid for å plante røttene. De aller ivrigste av oss starter i februar med å sette de i jord innendørs.

Selv kjøper jeg de skårne. Litt klorin i vannet demper bakterieveksten og gjør at blomstene får bedre forhod og holder seg lengre friske. Bare prøv, det virker.



fredag 20. januar 2012

FØRSTEHJELP FOR LYSERE BOLIG



Hei Marie, jeg beveger meg her inn på utenlandsstudentens område, og jeg håper virkelig at det ikke går så alt for galt. Jeg har gått hardt ut mot en som definitivt kan mindre om temaet, og da vil jeg formidle noen tips for de som ser verdien.


Vindusflater er gull, ta vare på dem, de bringer lys og trivsel. Pleier du vindusflaten riktig tilføres romfølelse og du tilsniker deg visuelle kvadratmeter.
Den som kjenner knepene og kan dette med å utnytte muligheten får boligen til å fremstå romslig og lys uansett hvordan det ser ut utenfor vinduene.

Jeg har ved flere anledninger besøkt tilsvarende leiligheter som min egen, og det er enorme variasjoner. Hva fungerer og hva skal styres unna.

Velg glatte veggflater.De reflekterer lyset og forsterker det. Du som er glad i panel får et dårligere resultat. Overflater med struktur må ha lyse farger ,det er et av få våpen når veggen suger til seg lys i stedet for å reflektere
Må du  ha gardiner så velg oppheng som gjør det mulig å holde vindusflaten åpen. Trekkes gardinene ut på sidene av vindusflaten oppnår du et større vindu. Øyet kan lures , kjenn knepene. Det samme gjelder når du velger lengder på gardinene. Vil du ha høye vinduer, velg lange gardiner.



Da ønsker jeg eierne av kvisthullet lykke til, og til deg Marie, vær snill med meg.

søndag 15. januar 2012

KVISTHULLET I KJELLER`N



Det fine ved å bo i blokk er at du ser ikke så mye av naboen, men finner han på noen sprell kan det fort bli litt tett.
Her skal dere få hilse på en nisse som kjører sitt eget egoistiske løp og lar andre ta støyten. Det er på høy tid å formidle noen velmente interiørråd  før hele nabolaget er rasert. Det eksisterer ingen forbud mot dårlig smak, men noen føringer kan vær på sin plass når det rammer andre.


Stakkarn bor i et kvisthull. Kvisthull er min omskriving av panelvegger. Denne karen har i tillegg senket taket, med panel........ Vindusflatene er dekket med gardiner, sånne gjennomsiktige heldekkende greier som vi andre sluttet med for minst 20 år siden, eller aldri har hørt om.  Han klager over at han har det så mørkt.... Stakkar..... Riving av gardiner og noen liter med maling ville gjort underverker, og det ville ikke hatt noen konsekvenser for andre.


Egentlig bryr jeg meg ikke om hvordan naboen har det hjemme når det kommer til interiør, men når stakkarn synes det blir så mørkt at han må hugge trær blir jeg engasjert. Faktisk ganske ivrig. En stakkar med tvilsom smak og manglende innsikt skal ikke få dirrigere hvor mye trafikkstøy jeg må finne meg i. Sist han skrev ønskeliste endte det med 10% verdireduksjon så nå får jeg stoppe galskapen før lommeboka blør igjen.


Som litt ekstra salt i såret var jeg på vei ut for å ta noen bilder til dette innlegget men stoppet i siste liten. Jeg er estetiker, og slikt groms skal ikke finnes på min blogg. Derfor velger jeg i stedet bilder fra Heuser som både har trær og er  lekre og smakfulle. 

lørdag 14. januar 2012

DRIV FREM ET VÅRTEGN



Vare grønne spirer, det første tegnet på at en ny vår er på gang.Kutt noen greiner, av epletreet eller kirsebærtreet. De spirer raskt når de kommer inn i varmen.

Lengre dager med snev av vår og optimisme fortjener en oppmerksomhet, og er et passende element å fylle tomrommet etter julepynten med.

Ha en fin lørdag

GRATULERER MED DAGEN ALLE TULIPANER



Tulipanens dag, det er i dag det. Fredag 13. januar en lykkens eller uflaksens dag. Ikke godt å si egentlig, men en tilipanens dag er det i alle fall, og da er det helt sikkert noe bra ved den.
De vakre blomstene er fra Verkstedet, Finn Schjøll i Rådhus Passasjen. Der ble det gjort ære på tullipanen i dag. Det meste av farger er å finne, men min favoritt denne fredagen må bli den hvite, Franske tulipanen som er på løk.



Gratulerer med dagen alle tulipaner.

torsdag 12. januar 2012

GAVE TIL KJÆRESTEN



Paul Smith, mannen som ble designer etter en sykkelulykke. I vinter har vi alle sett gutta med de stripete skjerfene. Det er denne designeren som står bak, Men det er selvfølgelig mange andre designere som også prøver seg, med vekslende hell. Kopier er en bekreftelse på suksess sies det.

I tillegg til å lage lekre dresser, jeans og yttertøy, lages det også tilbehør med sterk stripet profil. Mansjettknappene er laget i stein og perlemor, og er et fargerikt følge til dressen.

Paul Smith er en ivrig sykkelentusiast, og ulykken som førte til at han ble designer preger kolleksjonen.I tillegg lager han en egen sportskolleksjon for ivrige sykelister. I skrivende stund vet jeg ikke om denne nå er for salg i Norge.




FRISTELSE I HORNBACK ALLIGATOR



Da er det bare å stramme til etter jula. Nyttårsløftene florerer, og køen til treningssenteret vil ingen ende ta. Jeg tilføyer enn så lenge.
Jeg har ingen store vyer. Mine mål er realiserbare, og jeg vil ikke stå igjen med bøtter av dårlig samvittighet og tapt ansikt fordi målene ble for ambisiøse. Jeg har tross alt stumpet røyken i 2011.


Det første  av mine grep er de ekstra kiloene som la seg litt feil, altså rundt midten. Når hverdagen kaller, er det lettere mat og færre måltider. Alkoholinntaket synker, og da forsvinner de kiloene av seg selv.. Litt pilates i tillegg gjør en halvgammel skrott litt fastere. Vanskeligere kan det helt sikkert gjøres, men for meg holder det. Litt skiføre bøter på kulemagen og grevinnehenget ,og siden hverdagen ikke tilbringes på en kontorstol så får jeg tilbake kroppen min i år også.


Bildene er av Bredals belter i krokodille, alligator og kaimanskinn. Superlekre herrebelter som varsomt minner oss på livvidden og dens evne til å endres.
Jeg synes et slikt belte er en verdig premie når livvidden igjen har stabilisert seg. De er å få kjøpt i de mest eksklusive herrebutikkene. Min favoritt blandt beltene er "Hornback" Alligator. Dette er ryggen av dyret, og gir et røft uttrykk, lekkert jeansbelte......Kjæresten min, lukk øyne og ører, jeg tror du liker det.

Løp og kjøp, om det ikke lå under juletreet.

søndag 8. januar 2012

EN HÆRLG RØRE


Om denne uken ikke blir roligere enn den forrige, ja, da gir jeg meg ende over. Drømmen er å ta tilbake kontrollen og kjenne at jeg har litt fritid.

Det er bare det at at når det er travelt på jobb legges andre prosjekter på vent, og det er ikke få som står i den køen.......

Først er det litt papirer og regninger, der ryker vell den første kvelden tenker jeg. Kjøleskapet er i vakum, mitt uttrykk for at nå er det så tomt at jeg blir sugd inn når døren åpnes. Dessuten må symaskinen frem. Har lovet Hr.Schjøll at han skal få rød selvbindersløyfe i fløyel til dette kjendisselskapet i Sverige. Hvordan kunne jeg være så lettsindig, men han er jo hyggelig og raus. Så da blir det vell sløyfe da.

Kleshaugen min minner om disse borgene fra middelalderen. Her trenger jeg flere kvelder for å komme ajour, om det ikke skulle komme en ridder i vaskehumør og lage vei i vellinga. Det må da være lov å håpe.

Det er bare å innse, det blir en uke med en herlig røre.



onsdag 4. januar 2012

ÅRSKAVALKADE OG VYER



Endelig kan også jeg ønske det nye året velkommen. Jeg har alltid en noe tøff start på året med en jobb som krever hele meg denne uken. Da får blogging være blogging til jeg har tatt tilbake kontrollen på fritiden.


Året som ligger bak oss har hatt sine utfordringer. Den hyggeligste er vel at vi ikke lenger kjører rundt med rød L bak på bilen. I stedet har vi fått en flink sjåfør som villig henter og bringer ( og låner bil).

En kjær venninde har kommet hjem etter et år som seiler. 18. juli var en fantastisk dag med gjensyn, snørr, tårer og champagne. En brikke i livet mitt kom igjen på plass.

Min kjære samboer har kommet langt på vei med oppstart av firmaet sitt, gleder meg til han er i gang for fullt. Dette betyr så mye for oss, og det er godt å se målet innen rekkevidde.

Jeg har ingen datter, men dette året har jeg fått låne en. Koselig med jentegreier når jeg  bare har gutter rundt meg her hjemme. Så reiste hun til Irland for å studere interiørarkitektur, men vi holder kontakten.

Jeg har fått nye venner og bekjentskaper. Kreative og profilerte som jeg setter umåtelig pris på. Jeg skal bli flinkere til å dele opplevelsene med dere. Det er en festlig gjeng med høy underholdningsverdi.

Mine hundevenner har fått en stor plass i hjertet (og sofaen) og damene i pels vil følge meg i året som kommer også.

Bunadsprosjektet drives videre, og alt som er sydd i 2011 vil ha premiere på slottsplassen 17. mai.

Sist men ikke minst, bloggingen. Ett år tilbake var jeg ikke en gang på tanken. Som blogger har jeg så langt vært veldig tilbakeholden med mere privat stoff. Jeg vurderer å gjøre noe med dette, men det blir som å bryte en barrier som i min verden blir et laaaangt skritt. Å stå der helt naken...... Jeg vet sannelig ikke......

Velkommen 2012, jeg gleder meg.