og det veves, og det veves

For alle som blar gjennom Se og Hør, er sikkert dette fjeset kjent, Finn Schjøll. I to nummer denne vinteren har han iført seg dette fargeglade skjerfet og posert.
Jeg er litt stolt over å være den som har designet og vevet skjerfet .

Finn er et varmt og ekte menneske som er minst like fargerik som skjerfet. Alle som har møtt denne blomsterhandleren blir imponert over hans likefremme og ærlige væremåte. Alle husker sitt møte med Blomsterfinn og forteller gjerne om opplevelsen. På fredag sang han bursdagssang for meg. Veldig personlig med , med sånn omtrent syv selvkomponerte vers. Hvor tar han det fra, han må være i besittelse av en uuttømmelig kilde av energi og kreativitet.

Stabelen av skjerf vokser sakte men sikkert. Jeg må legge ned noen timer for å dekke den etterspørsel som plutselig gjorde seg gjeldende. Dette er håndarbeide i sin helhet og juks er helt utelukket.

Takk  for reklamen Finn, jaggu ble det mye å henge fingrene i. 

kakefest med creme musselin

Da blir det en liten kakefest for å markere at livet som blogger er tilbake.  I mitt fravær har jeg fått en ny følger, velkommen til deg Frida. Det første kakestykket går til deg.

Det neste kakestykket går til Nina som tålmodig har ventet på svar fra meg.  Jeg ønsker henne lykke til om hun velger å operere øyelokkene. Husk det jenter, det er ikke noe jåleri å ha fullt synsfelt.

Kaken jeg har delt med dere er sukkerbrød med friske jordbær og creme musselin. Litt marsipan som pynt.
Lyst til å prøve, oppskriften finner du fra " Hele Norge Baker " eller send meg en forespørsel.

labben til en god venn

Jeg er veldig glad for dette avtrykket. Kaisa har besøkt oss i helgen, og jeg er virkelig imponert over henne. Ti år har hun blitt, men fortsatt sprek og leken om dog ikke så utholdende som før. Jeg er stor fan av boksere, herlig rase som ikke blir voksen........som hund, som hundepasser........

Avtrykket er laget med vannbasert tekstiltrykkfarge på bomullsstoff. Husk å varmefiksere, da er trykket vaskbart.

"oppløftende", nye øyelokk

Jeg er så fornøyd. Det er to uker i tid mellom disse to bildene, og jeg våger å kalle det en forvandling. For det første har jeg fått tilbake et normalt synsfelt. Ikke føles det svett og klamt i foldene  og den rosa folden som hang litt ned i synsfeltet er borte.

Jeg står på barikadene og nekter for at det er jålete å løfte øyelokk.  Dette er fantastisk.

høstens gleder og sorger

Den siste uken har forbruket av stearinlys tatt nye høyder. Det er jo høst, men det har nok blitt litt ekstra mørk og vått sånn værmessig, og med det kommer disse behovene for lys og kos. Litt ekstra å spise hører  med selv om dette absolutt burde vært ungått.

All denne kosen har sin pris. Nærmere beskrevet, kilo for kilo der jeg sakte men sikkert fjerner meg fra garderoben og de hullene i beltet som bærer bud om slankere tider.

De to siste søndagene har jeg GÅTT FRA SKI TIL OSLO, jeg synes kunngjøringen fortjener store bokstaver. Men det er dessverre ikke nok til å kompensere for all denne kosen og godbitene, her trengs det kraftigere mottiltak.

Ett eller annet sted ligger det en CD med pilatesøvelser...... det er bedre å komme i gang mens jeg ennå er i stand til å røre meg. Så da er det  i alle fall en time som ikke er viet levende lys og godbiter.

Vask, vaske de henna.... hold deg frisk

Jeg er jo litt over gjennomsnittet engasjert når det gjelder helsepolitikken, jeg mener mangel på etikk i behandlingen er skremmende, men også kvaliteten på det vi tilbyes har litt å strekke seg etter.
Man skal være frisk for å være syk har jeg erfart, og er du ikke frisk, sørg for å ha noen som er glad i deg som vifter med det røde flagget
.

Da guttungen fortsatt var på grunnskolen fikk han brukket hånden av en medelev. Medeleven hadde ADHD og en periode var det ikke lett å vite når han var under utprøving av nye medisiner. I tillegg bor vi i en kommune som har en veldig lav diagnostisering av denne lidelsen , så det var til tider, en prøvelse for både elever , foreldre og lærere gjennom årene  på grunnskolen.

I alle fall endte vi på legevakten der vi ble møtt av verdens søteste turnuskandidat. Han var behjelpelig med tips for å anmelde forholdet og viste stor omsorg og engasjement.Måtte han ha bevart dette engasjementet, det tilhører en utrydningstruet rase.

Etter at vi hadde tatt røntgen av to armer og et ben ( jeg tuller ikke, noen ganger er det vanskelig å vite hvor høyre arm sitter) da var sønnen klar for gips.
Turnuslegen var ivrig etter å komme i gang, og satset høyt med plastgips , vann og hårføner. Med tungen i munnviken viklet han i vei med en assisterende sykepleier som gjerne skulle ha hjulpet til. Jeg så det gå galt, lenge før min sønn pasienten oppdaget at han kunne trekke hånden rett ut av gipsen, og vinke til legen.

Denne legen var oppriktig lei seg for tabben og ryddet opp, når det står om liv er det ikke rom for denne type uerfarenhet. Debatten om kvaliteten på tjenesten ved norske legevakter er berettiget. På vegne av alle som måtte ha behov for hjelp, åpne lommeboken eller tegn en helseforsikring. Det er gull verdt.

Med ønske om en god helse.

Hva skjedde med de 120 etter blackout

 

Jeg satt der med 120 lapper og blackout. Jeg ante ikke hvordan jeg skulle montere bestemorslapper, det var helt slettet fra minnet og jeg var evigheter unna en montert jakke.

Det har gått en hel sommer og slikt gjør underverker med et frynsete minne....det hjelper i alle fall. Svaret var luftmasker i zik-zak. 3+3+3+3+... verre var det ikke, og nå henger det i sammen. Jakken er montert, men det er dekoren som gjenstår. Blomstene er greie, de vet jeg hvor skal plaseres, men her skal det også plaseres et stort antall frynser i nederkant..... Litt mere shopping av garn må nok til, fargen er viktig.

Så da tar det nok noen dager til før jakkemirakelet er helt der jeg ønsker den.

 

 

Noen prosjekter tar litt lengre tid :-)