Nok en gang, et 17. mai eventyr på randen er under oppseiling..... Hver oppkjøring til denne røde, hvite og blå dagen fornekter seg ikke. Noen år er selvfølgelig litt tettere på deadline enn andre, Heldigvis er det ikke hvert år jeg syr hodelinne natten til den røde, hvite og blå dagen bare fordi jeg så noe jeg bare måtte ha..
At jeg i mars sitter å syr nytt liv og trøye er for meg ikke særlig gjenstand for stress, men jeg har skjønt at andre føler presset. Viktor på Krivi Vev var engstelig for at stoffet til trøyen ville komme lovlig sent...... Viktor, du kjenner ikke meg. Jeg har ikke dårlig tid før 16. mai. Jeg fortalte historien om hodelinnet til veveren på Tinvoll, og helt ærlig, han trodde jeg tullet. Man tuller da ikke med bunad, gjør vi vel?
Så sitter jeg her og syr . Og i sømmens stillehet dukker det stadig opp ideer til forbedringer, og bekreftelser på at planleggingen har gått litt fort. Litt nytt sølv, dragkjedet må jo ha noe å klatre i, eller , hodelinnet har feil farger. Bare dette innebærer 20 timer med blod svette og tårer.
Måtte dette bli vellykket, jeg har fått sitteplass på forsiden av Slottet, jeg skal SITTE med ryggen til Slottet på 17. mai. Slå den.......Her er det nok en god hjelper inne i bildet. Jeg må bare rose en til som bryr seg om sine medmennesker.Denne hjelperen skal få være anonym frem til den røde, blå og hvite dagen.
du er bare superflink og 17.mai feiring med deg er alltid like super.
SvarSlett