Jeg er jo litt over gjennomsnittet engasjert når det gjelder helsepolitikken, jeg mener mangel på etikk i behandlingen er skremmende, men også kvaliteten på det vi tilbyes har litt å strekke seg etter.
Man skal være frisk for å være syk har jeg erfart, og er du ikke frisk, sørg for å ha noen som er glad i deg som vifter med det røde flagget
.
Da guttungen fortsatt var på grunnskolen fikk han brukket hånden av en medelev. Medeleven hadde ADHD og en periode var det ikke lett å vite når han var under utprøving av nye medisiner. I tillegg bor vi i en kommune som har en veldig lav diagnostisering av denne lidelsen , så det var til tider, en prøvelse for både elever , foreldre og lærere gjennom årene på grunnskolen.
I alle fall endte vi på legevakten der vi ble møtt av verdens søteste turnuskandidat. Han var behjelpelig med tips for å anmelde forholdet og viste stor omsorg og engasjement.Måtte han ha bevart dette engasjementet, det tilhører en utrydningstruet rase.
Etter at vi hadde tatt røntgen av to armer og et ben ( jeg tuller ikke, noen ganger er det vanskelig å vite hvor høyre arm sitter) da var sønnen klar for gips.
Turnuslegen var ivrig etter å komme i gang, og satset høyt med plastgips , vann og hårføner. Med tungen i munnviken viklet han i vei med en assisterende sykepleier som gjerne skulle ha hjulpet til. Jeg så det gå galt, lenge før min sønn pasienten oppdaget at han kunne trekke hånden rett ut av gipsen, og vinke til legen.
Denne legen var oppriktig lei seg for tabben og ryddet opp, når det står om liv er det ikke rom for denne type uerfarenhet. Debatten om kvaliteten på tjenesten ved norske legevakter er berettiget. På vegne av alle som måtte ha behov for hjelp, åpne lommeboken eller tegn en helseforsikring. Det er gull verdt.
Med ønske om en god helse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar