søndag 21. oktober 2012

"oppløftende", nye øyelokk


Jeg er så fornøyd. Det er to uker i tid mellom disse to bildene, og jeg våger å kalle det en forvandling. For det første har jeg fått tilbake et normalt synsfelt. Ikke føles det svett og klamt i foldene  og den rosa folden som hang litt ned i synsfeltet er borte.

Jeg står på barikadene og nekter for at det er jålete å løfte øyelokk.  Dette er fantastisk.

lørdag 20. oktober 2012

høstens gleder og sorger



Den siste uken har forbruket av stearinlys tatt nye høyder. Det er jo høst, men det har nok blitt litt ekstra mørk og vått sånn værmessig, og med det kommer disse behovene for lys og kos. Litt ekstra å spise hører  med selv om dette absolutt burde vært ungått.

All denne kosen har sin pris. Nærmere beskrevet, kilo for kilo der jeg sakte men sikkert fjerner meg fra garderoben og de hullene i beltet som bærer bud om slankere tider.


De to siste søndagene har jeg GÅTT FRA SKI TIL OSLO, jeg synes kunngjøringen fortjener store bokstaver. Men det er dessverre ikke nok til å kompensere for all denne kosen og godbitene, her trengs det kraftigere mottiltak.

Ett eller annet sted ligger det en CD med pilatesøvelser...... det er bedre å komme i gang mens jeg ennå er i stand til å røre meg. Så da er det  i alle fall en time som ikke er viet levende lys og godbiter.




tirsdag 2. oktober 2012

Vask, vaske de henna.... hold deg frisk



Jeg er jo litt over gjennomsnittet engasjert når det gjelder helsepolitikken, jeg mener mangel på etikk i behandlingen er skremmende, men også kvaliteten på det vi tilbyes har litt å strekke seg etter.
Man skal være frisk for å være syk har jeg erfart, og er du ikke frisk, sørg for å ha noen som er glad i deg som vifter med det røde flagget
.

Da guttungen fortsatt var på grunnskolen fikk han brukket hånden av en medelev. Medeleven hadde ADHD og en periode var det ikke lett å vite når han var under utprøving av nye medisiner. I tillegg bor vi i en kommune som har en veldig lav diagnostisering av denne lidelsen , så det var til tider, en prøvelse for både elever , foreldre og lærere gjennom årene  på grunnskolen.


I alle fall endte vi på legevakten der vi ble møtt av verdens søteste turnuskandidat. Han var behjelpelig med tips for å anmelde forholdet og viste stor omsorg og engasjement.Måtte han ha bevart dette engasjementet, det tilhører en utrydningstruet rase.

Etter at vi hadde tatt røntgen av to armer og et ben ( jeg tuller ikke, noen ganger er det vanskelig å vite hvor høyre arm sitter) da var sønnen klar for gips.
Turnuslegen var ivrig etter å komme i gang, og satset høyt med plastgips , vann og hårføner. Med tungen i munnviken viklet han i vei med en assisterende sykepleier som gjerne skulle ha hjulpet til. Jeg så det gå galt, lenge før min sønn pasienten oppdaget at han kunne trekke hånden rett ut av gipsen, og vinke til legen.

Denne legen var oppriktig lei seg for tabben og ryddet opp, når det står om liv er det ikke rom for denne type uerfarenhet. Debatten om kvaliteten på tjenesten ved norske legevakter er berettiget. På vegne av alle som måtte ha behov for hjelp, åpne lommeboken eller tegn en helseforsikring. Det er gull verdt.

Med ønske om en god helse.

Hva skjedde med de 120 etter blackout







 
Jeg satt der med 120 lapper og blackout. Jeg ante ikke hvordan jeg skulle montere bestemorslapper, det var helt slettet fra minnet og jeg var evigheter unna en montert jakke.
Det har gått en hel sommer og slikt gjør underverker med et frynsete minne....det hjelper i alle fall. Svaret var luftmasker i zik-zak. 3+3+3+3+... verre var det ikke, og nå henger det i sammen. Jakken er montert, men det er dekoren som gjenstår. Blomstene er greie, de vet jeg hvor skal plaseres, men her skal det også plaseres et stort antall frynser i nederkant..... Litt mere shopping av garn må nok til, fargen er viktig.
Så da tar det nok noen dager til før jakkemirakelet er helt der jeg ønsker den.
 
 
Noen prosjekter tar litt lengre tid :-)

Vannliljer




Det ble en rar sommer. Vannliljene kom med disse beskjede to, vakre er de, men i komtrast til fjoråret så hadde jeg mange flere . Det er vel bare å innse at sommeren var noen flyktige og svikefulle dager som ble for kjølige til å bringe vannliljen ut i all sin prakt. Snart tar jeg røttene inn for en sval overvintring. Jeg har ikke mistet all tiltro til sommeren og jeg prøver igjen....... Jeg er tross alt Nordvestlending, det er vi som vokser opp med en orkan før frukost om du ikke visste det........

Gleder meg til neste sommer



Noen får medalje....... noen får bare blåveis



Gratulerer Brekkhus Dege, det er så fortjent, men jeg skjønner ikke helt hvordan du får både belte med masse stæsj og medalje for bare en blåveis......



Jeg endelig fått gjort noe med øyelokkene mine. Dette er noe slitsomme greier som kommer snikende. De siger liksom litt år for år, og plutselig en dag er det noe som er i veien og blokkerer sikten.




Etter at kirurgen har gjort sitt, sydd sine 15 sting på hvert øye med "kastesting" ble det seende slik ut. Det ser faktisk ikke så ille ut på bildene, og det er nok det minnet jeg vil sitte igjen med
 Det har gått fire dager siden inngrepet og som dere ser er det både blått og hovent. Faktisk er det i ferd med å gå litt over i det gule i tillegg til det blå og det lilla og det grønne..... Det hamrer og det dunker i hevelsen men den minker for hver dag, og  om to dager tar legen stingene, jeg gleder meg.



La Brekkhus Dege glede seg over sitt overdådige belte og sine medaljer. Hun har trent betydelig mere for sin ene blåveis enn meg for mine to. Jeg har jo tross alt også fått noen medaljer :-)



La