lørdag 5. november 2011

TOG OG SOSIALANTROPOLOGI


Det er sikkert mulig å sitte musestille helt alene, gjemt bak en bok mens mennesker av alle tenkelige kategorier er stuet sammen . De fleste befinner seg godt innenfor intimsonen din med kropslukter og det hele. Har sluttet å røyke, og noe av det jeg virkelig sliter med er alle luktene som jeg tidligere ikke kunne kjenne. Det er det eneste jeg savner ved røyken, denne velsignede evenen til å kjenne at alt og alle ikke lukter like godt. og så var det dette med lyd, du kan ikke skru av alle de andre.


Så på Geilo entret jeg toget som skulle ta meg tilbake til Oslo. Finner plassen min som ingen allerede har satt seg på......  På klingende bergensk blir jeg hilst med et blidt hei. Ingen bombe med en bergenser på dette toget to dager før cupfinalen. Jeg blir grepet av skrekken da jeg oppdager at stemmen tilhører en stortingspolitiker som politisk står laaaaaaangt over på feil side. En av kromprinsene til Kristin ute på tur, helt alene.Jeg trengte ikke å bekymre meg. Det var andre som hadde funnet offeret.

Like før Gol var kromprinsen til Kristin ikke lengre alene. Fansen samlet seg. Et fyrverkeri av en dame , litt Hildegunn fra Ulsteinvik, hadde duket seg på det ledige setet ved Kristins kronprins, og snakket ivrig på innpust og utpust om politikk, barn, salg av bolig, innvandring, utvandring, cupfinale,  lønnsnivå i Haram kommune, voldtekt, alkohol, og ikke minst Frelsesarmeen. Samtidig rekker hun å stoppe alle som passerer i midtgangen og spør om de tror Kristins kronprins ikke vil bli vår neste stataminister. Jeg er faktisk imponert over denne kronprinsen, han holdt masken i fire! timer, og smilte fortsatt proft ved ankomst Oslo.


Ved Hønefoss tok det av. Da tok vi hverandre i hendene og brukte Guds kraft for å få oppholdsvær under cupfinalen på søndag. Dette var nytt og eksotisk for meg. Den energiske damen kjente det "brandt i hendene" og følte at det var på tide å dele ut litt energi. Det vanket litt på undertegnede, og passerende på veg til toilet eller kaffe. Etter hvert var de fleste i togkupeen lettere healet

Fortsatt annpusten og ikke helt landet lurer jeg på hvordan det er mulig å være så frimodig. Jeg Googlet damen senere på kvelden og fikk maaange treff. Dette var ikke hennes første togtur til hovedstaden.











Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar