Kaniner ja, de har jeg hatt noen av. Det som forsiktig startet med en, eskalerte da vi trodde Kalle ønsket seg blondine til jul.....
Kalle fikk sitt ønske oppfylt. Han fikk sin lille siamesofargede dvergvedder dame, og etter noen dager hadde han skjønt hvordan man lager flere av samme slaget. Uttrykket "som en kanin" fikk mening.
Like før påske kom de første små til verden. En strøm av barn i nabolaget inn og ut av hjemmet dagen lang, og siden våre kaniner virkelig hadde fart på forplantningen ville dette ingen ende ta.
Etter 60 kaninunger måtte vi si stopp. Alle skal ha et nytt hjem, og før det stelles og mates. De får lett skader, kaninmamma er tøff i sin oppdragelse, så regn med en tur innom dyrlegen også.
Men spør du meg om jeg angrer på min etter givenhet da Kalle ønsket seg blondine, er svaret nei.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar