Follow by Email

fredag 19. august 2011

VI SOM IKKE KAN SITTE I RO


Etter en halv time har det begynt å krible.... Da blir jeg litt som ungene, graver litt, plukker noen skjell, eller vasser der bølgene skyller innover sanden.



Jeg har alltid med meg en kniv, og jeg finner stadig noe å bruke den til. Åpne blåskjell , som et eksempel. Jeg er en av de  som ikke er så glad å blåskjell som mat, men som "perlemusling" synes jeg den er riktig morsom. Dere som spiser blåskjell har ofte kjent det knase mellom tennene, og umiddelbart tenkt at nå gikk det en fylling. Det var nok ganske sikkert en perle. Bitte små er de i rosa og lillanyanser, som fargene innvendig i skjellene.



Rart i grunnen at jeg blir så rastløs.Det er jo dette jeg ser frem til, en lang lat dag med lukten av sjø og solbrent hud.



Nå ønsker jeg meg en dag til med sol, strand og rullende bølger før sommeren er helt over for i år. Bare en dag til, som et beskjedent ønske, med noen blåskjell om jeg skulle bli rastløs....



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar